Survivor Syndrome - et hinder for lønnsomhet, trivsel og innovasjon
Survivor Syndrome beskriver følelsesmessige reaksjoner, adferd og holdninger blant ansatte som blir igjen i en bedrift etter gjennomført nedbemanning. I hvor stor grad hver enkelt ansatt eller avdeling lider av Survivor Syndrome vil være individuelt. Bedriftens fortjeneste, produksjon og de ansattes ytelse, innsats og helse påvirkes av Survivor Syndrome. Derfor er det viktig å bruke tid og ressurser på ansatte som blir igjen, for at nedbemanningsprosessen skal kunne føre til økt lønnsomhet for bedriften.
New Attitude leverer kurs og prosesser som retter seg inn mot de psykologiske og mellommenneskelige aspektene ved omstillingen og nedbemanningen.
Etter omstillingen og nedbemanningen kan ansatte oppleve følgende, i større eller mindre grad:
- Usikkerhet angående jobben sin
- Frykt for det som er nytt og ukjent
- Mistillit til ledelsen
- Frykt for økonomisk tap i framtiden
- Usikkerhet angående egne ferdigheter, kompetanse og muligheter i jobben
- Mindre grad av lojalitet til bedriften og jobben som skal utføres
- Høyt stressnivå
- Lav selvfølelse
- Er avhengig av bedriften for å bekrefte egen verdi
Se etter adferd som:
- Smalsporet tankegang. Liten evne til å tenke nytt og utenfor boksen
- Liten vilje til å ta risiko
- Lav produktivitet
- Nedstemthet, tretthet (fatique) og depresjon
- Økt fravær, både fysisk og mentalt
- Lav arbeidsmoral og lite oppmerksom på kolleger og fellesskapet
- Mistet stolthet over å jobbe i bedriften
- Økt motstand mot forandring. Mindre fleksibilitet
- ”Sabotasje”, ignorering av ordre og kverulering
De mest effektive prosesser for å forebygge Survivor Syndrome har vist seg å være:
- Prosessintervensjon – som i hovedsak handler om de ansattes subjektive oppfattelse av hvordan nedbemanningen er gjennomført. Informasjonsdeling, ærlighet og sannhet er nøkkelkomponentene. Informasjon må gjentas muntlig, skriftlig, formelt, uformelt, non-verbalt og på tvers av hierarkiske nivåer.
- Sorgintervensjon – handler om å frigjøre energien som blir brukt på å undertrykke negative følelser. Dersom det legges lokk på negative følelser, rammer Survivor Syndrome hardere. Gruppearbeid har vist seg å være mest effektivt i denne sammenheng, samt noe individuell rådgivning ved behov. Teamet eller avdelingen kan avtale fremtidige teambuildings- eller kommunikasjonsøvelser som et avsluttende steg for denne fasen.
- Intervensjoner som bryter kjeden av gjensidig avhengighet – har til hensikt å hjelpe ansatte til å gjenvinne følelsen av kontroll og selvtillit. Ansatte som har kontroll over selvtilliten og føler seg betydningsfulle, vil i større grad være immune mot Survivor Syndrome. Det handler om å gi slipp på avhengigheten til at bedriften skal ha ansvaret for å ”pleie” alle sidene ved livet. Og hjelpe de til å fokusere på det de selv kan påvirke og kontrollere i framtiden.
- Intervensjoner rettet mot handling og suksess – handler om å invitere ansatte til å ta en aktiv rolle i å forme et fruktbart arbeidsmiljø. Her er det viktig med fokus på kommunikasjon, feedbacktrening og kreative løsninger for hvordan de kan jobbe enda bedre sammen. Det vil være viktig å sette oppnåelige mål de kan strekke seg etter.
